Helsefagarbeider-fagprøve: Veien til et trygt og meningsfullt yrke

Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir en tydelig og strukturert vei inn i et yrke hvor mennesker trenger deg hver eneste dag. Mange voksne som allerede jobber i omsorgsyrker, mangler formell kompetanse. Andre ønsker et karriereskifte til et mer meningsfylt arbeidsliv. Felles for begge grupper er behovet for forutsigbar opplæring, støtte underveis og en utdanning som faktisk forbereder til både eksamen og praktisk fagprøve.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider skal kunne gi grunnleggende pleie, støtte mennesker i hverdagen, samarbeide med annet helsepersonell og ivareta både fysiske, psykiske og sosiale behov. Fagbrevet er dokumentasjonen på at denne kompetansen er på plass, og at man kan utføre arbeidet faglig forsvarlig.

For mange er helsefagarbeider fagprøve en nøkkel til tryggere jobb, høyere lønn og større muligheter videre i helse- og omsorgssektoren. Et fagbrev som helsefagarbeider består av to hoveddeler: en teoretisk del og en praktisk fagprøve. Den teoretiske delen tas normalt som privatisteksamen i programfagene på Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag. Den praktiske delen gjennomføres i en virksomhet, ofte i kommunehelsetjenesten eller på sykehus, og vurderes av sensorer fra fylkeskommunen.

Ulike veier til fagbrev som voksen

Voksne som ønsker fagbrev som helsefagarbeider, kommer ofte inn i utdanningen på ulike måter. To av de vanligste er praksiskandidatordningen og lærlingordningen. Som praksiskandidat må man ha minst fem års relevant, dokumentert arbeidserfaring innen helse- og omsorgsarbeid. Denne erfaringen vurderes av fylkeskommunen.

Praksiskandidaten må:
– bestå den teoretiske privatisteksamen i programfagene
– ha godkjent praksis
– gjennomføre og bestå den praktiske fagprøven

En viktig detalj er at man kan ta den teoretiske eksamen uten dokumentert praksis. Mange velger derfor å starte med teoriopplæringen mens de fortsatt bygger opp arbeidserfaringen sin. Det gir et bedre faglig grunnlag i jobbhverdagen og gjør forberedelsene til fagprøven enklere.

For de som følger skolemodellen (lærling), er løpet mer likt ordinær videregående opplæring. De tar Vg1 og Vg2, får fellesfagene på plass, og går så ut i to år som lærling før fagprøven. Noen voksne har allerede allmennfagene/fellesfagene fra tidligere skolegang. Da kan de ta privatisteksamen i programfagene for Vg1 og Vg2 og deretter søke lærlingeplass.

For mange representerer fagprøven et stort steg. Det markerer overgangen fra ufaglært til fagarbeider, med alt ansvaret og alle mulighetene som følger med. Derfor er målrettet forberedelse og god støtte underveis avgjørende.

Helsefagarbeidere er etterspurt i hele landet, både i sykehjem, hjemmetjeneste, tilrettelagte boliger, psykisk helse- og rusarbeid, habilitering og på sykehus. Et fagbrev åpner også for videre utdanning på fagskole eller høgskole, for eksempel innen spesialiserte helsefag eller sykepleie.

For voksne som ønsker en strukturert og fleksibel vei til fagbrev, kan et gjennomarbeidet kursopplegg i digitalt klasserom være en god løsning. Kompetansesenter og bedriftshjelp tilbyr nettbasert undervisning som er spesielt tilpasset voksne i jobb, med fokus på hele løpet frem mot fagbrev som helsefagarbeider. Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.